IT-leverandøren har hatt et brudd. Hva nå?
Når IT-leverandøren deres rammes av et brudd, må den varsle dere uten ugrunnet opphold, og deretter har dere 72 timer på å avgjøre om myndighetene og de berørte må få vite det.
- Publisert
- Oppdatert
- Lesetid
- 8 min lesetid
- Redaktør
- David Lahuta
Kort fortalt
- Når en leverandør som behandler personopplysninger for dere, rammes av et brudd, må den varsle dere uten ugrunnet opphold. Meldingen til personvernmyndigheten er deretter deres plikt, ikke leverandørens.34
- De 72 timene dere har til å melde, begynner som regel å løpe når leverandøren varsler dere. Meldingen kan bare unnlates når det er lite sannsynlig at bruddet medfører en risiko for personer.34
- Er virksomheten omfattet av NIS2, og forstyrrer hendelsen tjenestene deres vesentlig, skal en egen melding gå til det nasjonale responsmiljøet innen 24 timer.5
- Mye av det som skjer i disse timene, avhenger av hva kontrakten med leverandøren sier, så det bør avklares før en hendelse inntreffer.4
Hva skjedde hos en stor IT-leverandør i mars 2026?
Den 13. mars 2026 kunngjorde CGI, et stort selskap innen IT-tjenester, at sikkerhetsteamet hadde oppdaget en sikkerhetshendelse dagen før.1 Den gjaldt to interne testservere i Sverige, som ikke ble brukt til tjenester i drift, men til testing av en tjeneste som leveres til en begrenset gruppe kunder.1 Et system med en eldre versjon av kildekoden til en applikasjon hadde også vært tilgjengelig for utenforstående.1 CGI opplyste at det på det tidspunktet ikke var tegn til at kundenes produksjonsmiljøer, dataene i dem eller tjenestene deres var kompromittert, og at selskapet undersøkte saken i nært samarbeid med kundene.1 Sveriges nasjonale responsmiljø, CERT-SE, omtalte inntrengingen i interne testmiljøer i sitt ukebrev samme dag.2
For kundene til enhver leverandør er det med en slik melding at de egne spørsmålene begynner. Lå dataene våre på de serverne? Kan koden eller tilgangsopplysninger føre inn i systemene våre? Hvem må vi varsle, og innen når? De to første kan bare fakta i saken gi svar på. De to siste avgjøres av regelverket, og det er dem denne guiden handler om.
Hvem må melde hva, og til hvem?
To europeiske regelverk gjelder her, personvernforordningen (GDPR) for personopplysninger og NIS2 for virksomheter i sektorene direktivet omfatter. To begreper fra GDPR kommer først. Den behandlingsansvarlige er virksomheten som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvordan den skjer, og det er som regel dere.3 Databehandleren er en leverandør som behandler opplysningene på deres vegne, for eksempel selskapet som drifter eller hoster systemet deres.3
Et brudd på personopplysningssikkerheten er mer enn et tyveri. GDPR definerer det som et sikkerhetsbrudd som fører til at personopplysninger blir ødelagt, går tapt, endres eller blir utlevert eller gjort tilgjengelige uten tillatelse.3 Tap av tilgang til personopplysninger, for eksempel kunderegistre som ikke lenger er tilgjengelige, kan også regnes som et brudd.4
| Hvem | Melder hva | Til hvem | Hvor raskt |
|---|---|---|---|
| Leverandøren, som databehandler | Et brudd på personopplysningssikkerheten den får kjennskap til | Dere, den behandlingsansvarlige | Uten ugrunnet opphold3 |
| Dere, som behandlingsansvarlig | Et brudd på personopplysningssikkerheten, med mindre det er lite sannsynlig at det medfører en risiko for personer | Personvernmyndigheten | Uten ugrunnet opphold og om mulig innen 72 timer etter at dere fikk kjennskap til det3 |
| Dere, som behandlingsansvarlig | Et brudd som sannsynligvis vil medføre en høy risiko for personer | De berørte personene | Uten ugrunnet opphold3 |
| Dere, som behandlingsansvarlig | Hvert brudd på personopplysningssikkerheten, meldt eller ikke, med fakta, virkninger og tiltak | Deres egen dokumentasjon, som myndigheten kan kontrollere | Alltid34 |
| Dere, hvis dere er omfattet av NIS2 | En vesentlig hendelse | Det nasjonale responsmiljøet (CSIRT) eller ansvarlig myndighet | Tidlig varsel innen 24 timer, hendelsesmelding innen 72 timer, sluttrapport senest en måned etter meldingen5 |
| Leverandøren, hvis den selv er omfattet av NIS2 | En vesentlig hendelse i egne tjenester | Sitt eget CSIRT og, der det passer, kundene til tjenesten | Uten unødig opphold5 |
Den rettslige plikten til å melde fra til myndigheten ligger hos dere, også når leverandøren skriver meldingen for dere.4
Når begynner de 72 timene å løpe?
De begynner når dere får kjennskap til bruddet. Det europeiske personvernrådet (EDPB), der Europas personvernmyndigheter samarbeider, forstår dette som tidspunktet da dere med rimelig grad av sikkerhet vet at en sikkerhetshendelse har rammet personopplysninger.4 En kort undersøkelse for å fastslå om det i det hele tatt har skjedd et brudd, er tillatt, og den bør starte så snart som mulig.4
Når bruddet skjer hos en leverandør, sier EDPB at dere i prinsippet skal anses å ha fått kjennskap til det når leverandøren har varslet dere.4 Leverandøren trenger ikke først å vurdere risikoen for personer. Den fastslår at et brudd har skjedd og varsler dere, og vurderingen er deres.4 GDPR setter ingen fast frist for leverandørens varsel utover «uten ugrunnet opphold», så EDPB anbefaler at leverandøren varsler dere raskt og legger til detaljer i trinn etter hvert som de blir kjent.4
Dere kan også melde til myndigheten i trinn når ikke alt er kjent ennå.3 En melding som kommer senere enn 72 timer, må begrunne forsinkelsen.3
Hvordan ser de første 72 timene ut, trinn for trinn?
- Time 0, leverandørens varsel. Skriv ned når det kom, fra hvem og hva det sier. For personopplysninger er dette som regel tidspunktet da de 72 timene deres begynner å løpe.4
- De første timene, fakta. Spør hvilke av systemene og dataene deres som lå på de berørte serverne, hva noen fikk tilgang til, og fra når. En leverandør med en hendelse som berører flere kunder, må gi detaljene til hver av dem.4
- Innen 24 timer, hvis dere er omfattet av NIS2. Forstyrrer hendelsen tjenestene deres vesentlig, eller påfører den dere økonomisk tap eller påfører andre betydelig skade, sender dere det tidlige varselet.5 Varselet sier om hendelsen mistenkes å være ondsinnet, eller om den kan berøre andre land.5
- Innen 72 timer, meldingene. Meld et brudd på personopplysningssikkerheten til myndigheten, med mindre det er lite sannsynlig at det medfører en risiko for personer.3 Etter NIS2 sender dere hendelsesmeldingen med en første vurdering av alvorlighetsgrad og virkning.5 Detaljer som fortsatt mangler, kan følge i trinn.3
- Etterpå, personene og dokumentasjonen. Varsle de berørte personene hvis risikoen for dem er høy.3 Dokumenter fakta, virkninger og tiltak for hvert brudd på personopplysningssikkerheten, også dem dere ikke meldte.34 Etter NIS2 følger sluttrapporten senest en måned etter hendelsesmeldingen.5
Disse trinnene fungerer bare hvis deres egne systemer viser hvem som hadde tilgang til hva, og når. Uten en slik logg kan verken leverandørens redegjørelse eller deres egen vurdering etterprøves, og de 72 timene går med til gjetning.
Hva legger NIS2 til for virksomheter som er omfattet?
NIS2 binder virksomhetene gjennom hvert lands egen lov, som medlemslandene skulle vedta innen 17. oktober 2024.6 Der direktivet gjelder, er sikkerhet i leverandørkjeden et av tiltakene en virksomhet må treffe, også i forholdet til direkte leverandører og tjenesteytere.5 Når virksomheten velger disse tiltakene, må den ta hensyn til sårbarhetene hos hver leverandør og kvaliteten på leverandørens produkter og sikkerhetspraksis, også hvordan den utvikler programvare.5
Meldeplikten gjelder hendelser som har vesentlig innvirkning på tjenestene dere yter.5 Direktivet forklarer at pliktene gjelder enten en virksomhet drifter systemene selv eller har satt vedlikeholdet av dem ut til andre.5 Slik vi leser det, teller en hendelse som starter hos en leverandør, når den har en slik innvirkning på tjenestene deres. Der det passer, må dere også uten unødig opphold varsle mottakerne av tjenestene deres om en vesentlig hendelse som sannsynligvis vil berøre dem.5 Direktivet slår også fast at selve meldingen ikke gjør virksomheten mer ansvarlig.5
Meldinger etter GDPR og etter NIS2 er separate plikter. Finner en NIS2-myndighet at et brudd på reglene kan innebære et brudd på personopplysningssikkerheten, må den informere personvernmyndigheten, og det samme forholdet ilegges ikke overtredelsesgebyr etter begge regelverkene.5 Deres egne to meldinger går likevel til ulike myndigheter, på ulike skjemaer og med ulikt innhold.35
Hva bør kontrakten med leverandøren si?
GDPR krever allerede en skriftlig avtale med hver databehandler. Den må forplikte leverandøren til å hjelpe dere med å oppfylle pliktene deres om sikkerhet og om melding av brudd.3 EDPB legger til at kontrakten bør si hvordan leverandørens plikt til å varsle dere oppfylles, og at den kan kreve tidlig varsling, slik at dere rekker de 72 timene.4 En leverandør kan til og med sende meldingen på deres vegne hvis kontrakten gir fullmakt til det, men det rettslige ansvaret ligger fortsatt hos dere.4
Før dere bestemmer dere
- Leverandøren varsler dere om et mistenkt brudd innen et fastsatt antall timer, når som helst på døgnet, til en navngitt kontaktperson.
- Det første varselet sier hva som er kjent, og flere detaljer følger i trinn etter en avtalt plan.
- Leverandøren sier hvilke av systemene og dataene deres som ble berørt, og tar vare på dokumentasjonen som viser det.
- Leverandøren varsler dere om hendelser hos egne underleverandører som berører dataene eller systemene deres.
- Er dere omfattet av NIS2, når leverandørens varsel fram i tide til deres eget tidlige varsel innen 24 timer.
- Det er fastsatt om noen kan sende en melding på deres vegne, og dere godkjenner en slik melding før den sendes.
- Leverandøren samarbeider med myndigheten og med deres egen undersøkelse.
- Hvem som betaler for undersøkelsen og for å informere de berørte, er avtalt på forhånd.
Disse klausulene koster en leverandør lite å godta før signering. Den dagen en hendelse inntreffer, avgjør de om dere klarer å holde deres egne frister.
Hva dette betyr for en virksomhet i Europa
Den 21. oktober 2026 ble medlemslandene enige i Rådet om sitt standpunkt til Digital Omnibus, et forslag om å forenkle flere europeiske digitale regelverk.7 Etter forslaget skal et brudd på personopplysningssikkerheten bare meldes til myndigheten når det sannsynligvis vil medføre en høy risiko for personer, innen 96 timer i stedet for 72, med støtte fra et nasjonalt kontaktpunkt opprettet etter NIS2.37 Europaparlamentets saksmappe viste den 17. november 2026 at forslaget fortsatt ventet på en beslutning i komiteen.8 Inntil en endring er vedtatt og får virkning, gjelder de 72 timene i dagens GDPR.3
I Norge
NIS2 gjelder ikke i Norge. Direktivet er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, men er ikke tatt inn.10 GDPR er derimot del av EØS-avtalen og gjelder siden 20. juli 2018, så reglene for brudd på personopplysningssikkerheten ovenfor gjelder også her.9
Hendelser etter digitalsikkerhetsloven. Her gjelder i stedet digitalsikkerhetsloven, som innfører det første NIS-direktivet (NIS1) i norsk rett.12 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er nasjonalt kontaktpunkt og nasjonalt responsmiljø.12 Virksomheter som er omfattet, varsler en hendelse innen 24 timer, med en oppdatering innen 72 timer og en rapport innen en måned.11
Brudd på personopplysningssikkerheten. Den behandlingsansvarlige melder bruddet til Datatilsynet gjennom Altinn, i tjenesten «Melding om brudd på personopplysningssikkerheten», og den som melder, trenger en delegert fullmakt.13 Kan dere ikke bruke Altinn, kan dere melde på e-post eller med brev.13 Spørsmål kan rettes til NSM og Datatilsynet.
Neste steg
Hvis det kan være til hjelp, går vi gjerne gjennom hva kontraktene deres med IT-leverandører sier om brudd, i et kort møte. De skreddersydde forretningssystemene og applikasjonene vi bygger, fører en logg over hvem som gjorde hva og når, og det er nettopp det de første timene av en hendelse hviler på. Hva dere gjør med resultatet, er helt deres beslutning.
Kilder
- 1. CGI, CGI Ruotsi tiedottaa sisäisiin testipalvelimiin liittyvästä tietoturvapoikkeamasta (CGI Sweden informs of a security incident concerning internal test servers), 13 March 2026. Lest 17. november 2026
- 2. CERT-SE, CERT-SE:s veckobrev v.11, 13 March 2026. Lest 17. november 2026
- 3. Regulation (EU) 2016/679 (GDPR), Articles 4, 28, 33 and 34, Official Journal of the EU. Lest 17. november 2026
- 4. EDPB, Guidelines 9/2022 on personal data breach notification under GDPR, version 2.0, 28 March 2023. Lest 17. november 2026
- 5. Directive (EU) 2022/2555 (NIS2), recital 83 and Articles 21, 23 and 35, Official Journal of the EU. Lest 17. november 2026
- 6. European Commission, NIS2 Directive, securing network and information systems. Lest 17. november 2026
- 7. Council of the EU, Digital Omnibus, mandate for negotiations with the European Parliament, document 14756/26, 22 October 2026. Lest 17. november 2026
- 8. European Parliament, Legislative Observatory, procedure file 2025/0360(COD), Digital Omnibus. Lest 17. november 2026
- 9. EFTA, EEA-Lex, Regulation (EU) 2016/679 (GDPR), incorporated by Joint Committee Decision No 154/2018, in force in the EEA since 20 July 2018. Lest 17. november 2026
- 10. EFTA, EEA-Lex, Directive (EU) 2022/2555 (NIS2), under scrutiny by EEA EFTA. Lest 17. november 2026
- 11. Forskrift om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsforskriften), FOR-2025-06-20-1131, Lovdata. Lest 17. november 2026
- 12. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Ny digitalsikkerhetslov i Norge, 1. oktober 2025. Lest 17. november 2026
- 13. Datatilsynet, Meld avvik til Datatilsynet. Lest 17. november 2026
Endringslogg
- Publisert.