Beslutningsguide Kostnader, kontrakter, eierskap
Sky, hybridsky eller egne servere?
Det finnes ikke ett riktig sted for alle systemer, så valget tas system for system, etter belastning, regler, hvem som drifter dem og hva det koster å gå ut.
- Publisert
- Oppdatert
- Lesetid
- 8 min lesetid
- Redaktør
- David Lahuta
Kort fortalt
Det finnes ikke ett riktig sted for alle systemer, så ta beslutningen system for system. Skiftende belastning, få IT-folk og behov for en rask start taler for den offentlige skyen. Jevn og tung belastning, strenge regler for data og et team som allerede drifter servere taler for egne servere. De fleste virksomheter med flere systemer ender opp med en blanding, altså en hybridsky. Fra 12. januar 2027 kan en skyleverandør ikke lenger ta betalt når dere bytter til en annen.1
Hva er de tre alternativene?
NIST, det amerikanske standardiseringsinstituttet, definerer en offentlig sky som åpen for allmennheten og plassert hos leverandøren.2 En privat sky betjener én organisasjon og kan stå i organisasjonens egne lokaler eller utenfor, så privat sky og egne servere er ikke det samme.2
- Offentlig sky. Systemene kjører i en leverandørs datasentre, og dere betaler etter bruk. Leid programvare hører også hjemme her.
- Hybridsky. For NIST er det to eller flere skyer bundet sammen slik at data og applikasjoner kan flyttes mellom dem.2 I daglig tale betyr det at noen systemer kjører i en offentlig sky og noen på egne servere, koblet sammen.
- Egne servere. Deres egne servere, i eget bygg eller i et leid rack i noen andres datasenter (samlokalisering).
I 2025 betalte 52,74 % av virksomhetene i EU med ti eller flere ansatte for skytjenester.3 Av dem brukte 85,15 % e-post i skyen, men bare 30,12 % kjørte systemet for ordre, lager og regnskap (ERP) der.3
Hvordan står de tre alternativene mot hverandre?
Sammenligning
| Kriterium | Offentlig sky | Hybridsky | Egne servere |
|---|---|---|---|
| Kostnad over flere år | Lite ved start, deretter leie som vokser med bruken | Begge typer kostnader, pluss koblingen | Maskinvare på forhånd, deretter strøm, plass og folk |
| Data og regler | Hos leverandøren, etter leverandørens kontrakt | Sensitive data hjemme, resten i skyen | I egne hender, med alle sikkerhetspliktene |
| Folk som trengs | Noen som eier tilganger, innstillinger og regningen | Kompetanse på to miljøer | Et team for oppdateringer, sikkerhetskopier og overvåking |
| Hastighet | Rask start, kapasitet ved behov | Rask i skydelen | Saktere, mer kapasitet betyr ny maskinvare |
| Risiko | En regning som vokser ubemerket, avhengighet av én leverandør | Koblingen, og to miljøer å sikre | En server ingen oppdaterer, ingen på vakt |
| Veien ut | Ingen byttekostnader fra 12. januar 2027, men flyttingen er fortsatt arbeid | Hver del går ut på sine egne vilkår | En migrering, og maskinvare som avskrives før tiden |
Hva taler for og mot hvert alternativ?
Hver liste dekker kostnad, data, innsats, hastighet og avhengighet.
Offentlig sky
Fordeler
Ulemper
- Etter ett anslag, i stor skala, to til tre ganger kostnaden ved å drifte selv.4
- Dataene ligger hos leverandøren, under den jurisdiksjonen leverandøren må oppgi på nettstedet sitt.1
- Tilganger, innstillinger og regningen trenger fortsatt en eier.
- Priser og tjenester endres etter leverandørens tidsplan.
- Leverandørens egne tjenester gjør det vanskeligere å gå ut.
Hybridsky
Fordeler
Ulemper
- Dere betaler for begge, og data som går ut av en sky som brukes side om side med en annen, kan fortsatt faktureres til kostpris.1
- Data som flyttes mellom delene, må beskyttes.
- To miljøer å sikre og ta sikkerhetskopi av.
- En endring som berører begge, krever at begge er klare.
- Koblingen er enda en ting som kan svikte.
Egne servere
Fordeler
Ulemper
- Maskinvaren betales på forhånd og byttes ut senere.
- Alt sikkerhetsarbeidet er deres, også testing av gjenoppretting.
- Noen må oppdatere og reparere, også om natten.
- Mer kapasitet betyr mer maskinvare.
- Dere er avhengige av de få som kjenner oppsettet.
Hva koster hvert alternativ?
Kostnader
Offentlig sky. Ved start lite utover selve oppsettet. I drift en leie som vokser med bruken. Ved utgang arbeidet med å flytte. Fra 12. januar 2027 kan leverandørene ikke ta betalt for bytte, inkludert gebyrer for å flytte data ut (egress). Fram til da kan de høyst ta betalt for egne kostnader.1 Ordinære gebyrer og gebyrer ved førtidig oppsigelse omfattes ikke, så les kontrakten.1
Egne servere. Ved start maskinvare og et rom med strøm og kjøling, eller et leid rack. I drift strøm, plass, utskifting og framfor alt folk. Ved utgang en migrering og maskinvare som avskrives før tiden.
Hybridsky. Begge deler, hver for sin del, pluss koblingen mellom dem.
Hva publiserte eksempler viser. 37signals, et amerikansk programvareselskap, brukte 3,2 millioner USD på sky i 2022, samtidig som selskapet allerede betalte rundt 60 000 USD i måneden for rack i to leide datasentre.5 Det flyttet applikasjonene sine til egen maskinvare i 2023, kjøpt for rundt 700 000 USD, og skyregningen falt til 1,3 millioner USD i 2024, mens fillagringen ennå ikke var flyttet.6 Selskapet regner med å spare godt over 10 millioner USD over fem år, med det samme teamet.6 comma.ai, som trener modeller for kjøring, anslår at det egne datasenteret kostet rundt 5 millioner USD, mot 25 millioner USD eller mer i skyen.7
Begge har store og jevne belastninger. Eksperter sitert av Andreessen Horowitz i 2021 anslo at slike belastninger utenfor skyen koster en tredjedel til halvparten av skykostnaden, for store programvareselskaper.4 Deres eget tall avhenger av hvor jevn og stor belastningen er, og om dere allerede betaler folk som drifter servere.
Hvor krevende er hvert alternativ?
Kompleksitet
Én skala, lav, middels eller høy.
| Offentlig sky | Hybridsky | Egne servere | |
|---|---|---|---|
| Folk og kompetanse | Middels. Ingen maskinvare, men tilganger og kostnader trenger en eier | Høy. To miljøer og koblingen | Høy. Oppdateringer, sikkerhetskopier, overvåking, reparasjoner |
| Tid til noe som virker | Lav. Et standardoppsett kommer raskt i gang | Middels. Den egne delen venter på maskinvare | Middels. Maskinvaren kommer først |
| Hva som kan gå galt | Middels. En feil innstilling eksponerer data, kostnadene kryper oppover | Høy. Koblingen svikter, data sendes ubeskyttet | Middels. Uteblitte oppdateringer, en feil uten noen på vakt |
comma.ai opplyser at et par ingeniører og teknikere bygde og vedlikeholder datasenteret.7
Når er den offentlige skyen riktig valg?
Når belastningen skifter med sesongen eller veksten, når dere har få IT-folk, eller når dere må komme raskt i gang. For e-post og kontorarbeid er leid programvare som regel det ærlige svaret. Andreessen Horowitz kaller skyen det opplagte valget for et nytt prosjekt.4 For mange små virksomheter er den det riktige stedet for de fleste systemene.
Når er en hybridsky riktig valg?
Når systemene har ulike behov. Et jevnt og tungt system, eller et med sensitive data, blir på egne servere, mens nettstedet og nye prosjekter kjører i skyen. Andreessen Horowitz fant at selv de virksomhetene som var mest bestemt på å forlate skyen, beholdt 10 til 30 % eller mer av arbeidet der.4
Når er egne servere riktig valg?
Når belastningen er jevn og stor, når en lov, en tilsynsmyndighet eller en kunde vil ha dataene under deres direkte kontroll, og når dere har folk eller en leverandør som kan drifte servere. De publiserte besparelsene kom i en skala som mange virksomheter aldri når.467
Hvordan tar dere valget, steg for steg?
Steg for steg til beslutningen
- Er belastningen jevn eller skiftende? Skiftende peker mot skyen, jevn og stor mot å regne på egne servere.
- Må dataene være i egne hender, eller bare i EU? Egne hender peker mot egne servere eller en hybridsky, bare EU ofte mot en skyregion i EU.
- Har dere folk som drifter servere, og vil dere beholde dem? Hvis ikke, skyen, eller egne servere driftet av en leverandør.
- Hva vil fem år koste med hvert alternativ, med maskinvare, strøm, plass og folk satt opp mot leie?
- Hvordan kommer dere ut? For skyen, les vilkårene for bytte og listen over data dere kan ta med, som kontrakten skal inneholde.1 For egne servere, ha sikkerhetskopier og dokumentasjon som en annen leverandør kan bruke.
- Anbefalingen. Skiftende belastning eller ingen IT-folk, den offentlige skyen. Jevn og tung belastning, strenge regler og et IT-team, egne servere. Blandede svar, en hybridsky, system for system.
Hva bør dere ha svar på før dere velger?
Før dere bestemmer dere
- Hvilke systemer har vi, og hvor tung og jevn er belastningen på hvert av dem?
- Hvilke data er personopplysninger, konfidensielle eller bundet av en kundekontrakt?
- Gjelder NIS2 for oss, og hva krever det av leverandørene våre?9
- Hvem drifter systemene våre i dag, og hva sier kontraktene om utgang?
- Hvor mye data kan vi miste, og hvor lenge kan hvert system være nede?
- Hva er planen for utgang for hvert system, med sikkerhetskopier i egne hender?
Hva tar virksomheter oftest feil av?
- De flytter et system uendret til skyen og betaler mer.
- De beholder servere som ingen oppdaterer.
- De sammenligner en skyregning med maskinvaren alene og glemmer folk, strøm og plass.
- De bygger på én leverandørs egne tjenester uten en vei ut. Leverandørene må si fra når et bytte vil være svært komplisert eller kostbart.1
- De tar én beslutning for alle systemene.
Hva dette betyr for en virksomhet i Europa
Etter dataforordningen, som har gjeldt i EU siden 12. september 2025, kan skykunder bytte til en annen leverandør eller til egne servere, med høyst to måneders varsel og en overgangsperiode på normalt 30 dager.110 Byttekostnadene faller bort 12. januar 2027.1 For tjenester bygd for én kunde og ikke tilbudt bredt kan det fortsatt tas betalt.1 I november 2025 foreslo Kommisjonen flere unntak for små og mellomstore leverandører og for skreddersydde tjenester på kontrakter fra før september 2025, fortsatt et forslag da dette ble skrevet.1112 Personvernforordningen (GDPR) tillater at personopplysninger forlater EØS bare etter reglene for overføring.8 NIS2 krever at virksomheter som er omfattet, håndterer sikkerheten hos leverandørene sine og planlegger sikkerhetskopier og gjenoppretting.9
I Norge
Per 17. november 2026 er NIS2 ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og etter vår lesning gjelder pliktene i direktivet derfor ennå ikke for norske virksomheter.13
Det som gjelder i dag. Lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven) trådte i kraft 1. oktober 2025 og gjennomfører det forrige direktivet, NIS1. Den gjelder for tilbydere av samfunnsviktige tjenester og av enkelte digitale tjenester.14 Etter forskrift om digital sikkerhet § 14 skal en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste gjennom avtale eller på annen egnet måte gjøre sikkerhetstiltakene gjeldende overfor leverandørene sine.15
Myndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er tilsynsmyndighet for virksomheter som ikke har en egen tilsynsmyndighet i sin sektor.15 Spørsmål om situasjonen i Norge kan rettes til NSM eller til tilsynet i egen sektor.
Skyen i Norge. I 2026 brukte 68 % av norske virksomheter med ti eller flere sysselsatte betalte skytjenester.16
Neste steg
Hvis det kan være til hjelp, ser vi gjerne på systemene deres sammen med dere i et møte, hvor hvert av dem best bør kjøre og hva det koster over fem år. Vi bygger skreddersydde forretningssystemer og applikasjoner for skyen, en hybridsky eller deres eget datasenter, så svaret følger systemene deres.
Kilder
- 1. Regulation (EU) 2023/2854 (Data Act), Articles 2, 23, 25, 28 to 31, 34 and 50, Official Journal of the EU. Lest 17. november 2026
- 2. NIST, Special Publication 800-145, The NIST Definition of Cloud Computing, September 2011. Lest 17. november 2026
- 3. Eurostat, Cloud computing, statistics on the use by enterprises, 2025 data. Lest 17. november 2026
- 4. Andreessen Horowitz, Sarah Wang and Martin Casado, The Cost of Cloud, a Trillion Dollar Paradox, 27 May 2021. Lest 17. november 2026
- 5. 37signals, David Heinemeier Hansson, We stand to save $7m over five years from our cloud exit, 21 February 2023. Lest 17. november 2026
- 6. 37signals, David Heinemeier Hansson, Our cloud-exit savings will now top ten million over five years, 17 October 2024. Lest 17. november 2026
- 7. comma.ai, Harald Schäfer, Owning a $5M data center, 3 February 2026. Lest 17. november 2026
- 8. Regulation (EU) 2016/679 (GDPR), Articles 44 and 45, Official Journal of the EU. Lest 17. november 2026
- 9. Directive (EU) 2022/2555 (NIS2), Articles 21 and 41, Official Journal of the EU. Lest 17. november 2026
- 10. European Commission, Data Act explained. Lest 17. november 2026
- 11. European Commission, Digital package, general questions. Lest 17. november 2026
- 12. European Commission, Simpler digital rules to help EU businesses grow, 19 November 2025. Lest 17. november 2026
- 13. EFTA, EEA-Lex factsheet 32022L2555 (NIS2). Lest 17. november 2026
- 14. Lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven), LOV-2023-12-20-108, Lovdata. Lest 17. november 2026
- 15. Forskrift om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsforskriften), FOR-2025-06-20-1131, Lovdata, § 14. Lest 17. november 2026
- 16. Statistisk sentralbyrå, table 14945, use of paid cloud computing services, 2026, updated 25 September 2026. Lest 17. november 2026
Endringslogg
- Publisert.