Gå til innholdet
Disruptive Lab

Guide Europeiske regler

Kan en fremmed stat kreve dataene deres?

Hvor dataene deres ligger, betyr mindre enn hvem som kontrollerer dem, og GDPR og dataforordningen viser hva dere bør spørre leverandøren om og skrive inn i kontrakten.

Publisert
Oppdatert
Lesetid
7 min lesetid
Redaktør
David Lahuta

Kort fortalt

Et datasenter i Europa avgjør ikke alene hvem som kan pålegges å utlevere dataene deres. Etter amerikansk lov omfatter et pålegg til en leverandør av kommunikasjons- eller skytjenester data som leverandøren har i sin besittelse, forvaring eller kontroll, uansett hvor dataene er lagret.3 EU-retten har sitt eget svar. Personvernforordningen (GDPR) anerkjenner en utenlandsk domstols eller myndighets pålegg om å utlevere personopplysninger bare når det bygger på en internasjonal avtale, for eksempel en traktat om gjensidig juridisk bistand.2 Siden 12. september 2025 gjør dataforordningen (Data Act) det samme for andre data som skyleverandører oppbevarer i EU.5 Dette beskytter dataene rettslig, men en leverandør kan likevel havne i klemme mellom to rettssystemer.4 Spørsmålene som må avklares, er derfor hvem som kontrollerer dataene, under hvilket lands lov, og hva kontrakten sier når et pålegg kommer.

Hva bestemte Frankrike, og hvorfor?

Den 26. januar 2026 kunngjorde den franske regjeringen at Visio, et møteverktøy utviklet av det tverrdepartementale digitaliseringsdirektoratet DINUM, skal rulles ut til alle statlige virksomheter innen 2027.1 Det skal bli det eneste verktøyet for videomøter for statsansatte.1

Regjeringen begrunnet beslutningen i sin egen pressemelding. Målet er å slutte å bruke løsninger fra land utenfor Europa og å holde offentlig elektronisk kommunikasjon sikker og konfidensiell.1 Ifølge regjeringen svekker et bredt utvalg av møteverktøy datasikkerheten, skaper strategisk avhengighet av infrastruktur utenfra og gir økte kostnader.1 Visio driftes hos en leverandør som har SecNumCloud, sikkerhetsmerket til ANSSI, det franske nasjonale cybersikkerhetsbyrået.1 Den ansvarlige ministeren sa at staten ikke kunne risikere at vitenskapelig utveksling, sensitive data og strategiske innovasjoner ble eksponert for aktører utenfor Europa.1

Dette er én stats beslutning om egne virksomheter. Den setter ingen regler for bedrifter. Men den stiller, på statlig nivå, det samme spørsmålet som mange daglige ledere stiller om egne systemer.

Holder lagring i Europa en fremmed stat ute?

Ikke alene. Hvor serverne står, er ett spørsmål. Hvem som kontrollerer dataene, og hvilket lands lov det selskapet er underlagt, er et annet.

CLOUD Act, en amerikansk lov fra mars 2018, føyde en kort paragraf inn i den amerikanske lovsamlingen, US Code. Den sier at en leverandør av elektroniske kommunikasjonstjenester eller tjenester for fjerndatabehandling må oppfylle sine plikter etter amerikansk lov til å bevare, sikkerhetskopiere eller utlevere en kundes kommunikasjon og opplysninger som den har i sin besittelse, forvaring eller kontroll, «uansett om» de befinner seg i eller utenfor USA.3

Det europeiske personvernrådet (EDPB) og EUs datatilsyn (EDPS) vurderte denne loven i 2019 for Europaparlamentet. Etter deres vurdering gir den amerikanske myndigheter rett til å kreve utlevert data som en tjenesteleverandør underlagt amerikansk jurisdiksjon lagrer i utlandet.4 De påpekte også lovens grenser. Den gjelder målrettede forespørsler i konkrete straffesaker, med rettssikkerhetsgarantier, og gir ikke hjemmel for systematisk innsamling eller innsamling i stor skala.4

To spørsmål lot de stå åpne. Gjelder loven EU-selskaper som har en viss tilstedeværelse i USA? Og hvordan skal «kontroll» forstås for EU-datterselskaper av amerikanske selskaper?4 Derfor bør en kunde spørre hvem som eier leverandøren, ikke bare hvor den holder til.

Hvor dataene ligger og hvem som drifter dem Hva et pålegg fra et land utenfor EU kan gjøre, slik vi leser kildene
Egne servere, driftet av egne ansatte Et pålegg vil være rettet til dere, en europeisk virksomhet, og anerkjennes i EU bare gjennom en internasjonal avtale2
En leverandør etablert i EU, uten morselskap eller tilstedeværelse utenfor Det samme, leverandøren er underlagt EU-retten25
Et europeisk datasenter hos en leverandør underlagt amerikansk jurisdiksjon Leverandøren kan pålegges direkte, uansett hvor dataene er lagret.3 EU-retten anerkjenner ikke pålegget uten en avtale, så leverandøren står i en lovkonflikt4
En EU-leverandør med kontor eller morselskap i USA Et åpent spørsmål etter de europeiske personvernmyndighetenes syn4

Hva sier GDPR?

GDPR gjelder behandling som utføres i forbindelse med aktivitetene til en virksomhet etablert i EU, uavhengig av om selve behandlingen finner sted i EU eller ikke.2

Artikkel 48 er regelen om utenlandske pålegg. En dom fra en domstol eller et vedtak fra en forvaltningsmyndighet i et land utenfor EU som krever at en behandlingsansvarlig eller en databehandler overfører eller utleverer personopplysninger, kan bare anerkjennes eller håndheves dersom dommen eller vedtaket bygger på en internasjonal avtale, for eksempel en traktat om gjensidig juridisk bistand, som er i kraft mellom det landet og EU eller en medlemsstat.2 Forordningens fortale legger til at det kan være i strid med folkeretten å anvende slike utenlandske lover utenfor landets eget territorium.2

De europeiske personvernmyndighetene trakk den praktiske konsekvensen. En forespørsel fra en utenlandsk myndighet er ikke i seg selv et rettslig grunnlag for en overføring.4 Der det finnes en traktat om gjensidig juridisk bistand, bør virksomheter i EU som hovedregel avvise direkte forespørsler og vise myndigheten til traktaten.4 Mellom EU og USA har en slik avtale vært i kraft siden 1. februar 2010.4 Konklusjonen deres var at med mindre et pålegg etter CLOUD Act anerkjennes gjennom en internasjonal avtale, kan det ikke fastslås at overføringen er lovlig, bortsett fra unntakstilfeller der en persons vitale interesser står på spill.4

Det koster å ta feil. En overføring av personopplysninger som bryter GDPRs regler om overføring, kan gi et overtredelsesgebyr på opptil 20 millioner euro eller 4 % av den samlede globale årsomsetningen, avhengig av hva som er høyest.2 Det er den klemmen myndighetene beskrev. En leverandør som følger det utenlandske pålegget, kan bryte EU-retten, og en som nekter, kan risikere sanksjoner etter amerikansk lov.4

Hva tilfører dataforordningen for data som ikke er personopplysninger?

GDPR gjelder personopplysninger. Mye av det en virksomhet har, er ikke personopplysninger, for eksempel priser, tegninger, produksjonsdata og kontrakter mellom bedrifter. For slike data finnes dataforordningen, som har gjeldt i EU siden 12. september 2025.5

Regelen om utenlandsk tilgang gjelder for leverandører av databehandlingstjenester. Forordningen definerer dem som tjenester som gir nettverkstilgang etter behov til en delt pool av databehandlingsressurser, i praksis sky- og kanttjenester.56 Artikkel 32 stiller fire krav til dem.

  1. Forhindre tilgangen. De må treffe alle egnede tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak, også i kontraktene, for å forhindre at myndigheter i tredjeland får tilgang til ikke-personlige data som oppbevares i EU, der det ville stride mot EU-retten eller nasjonal rett.5
  2. Anerkjenn bare en avtale. En utenlandsk domstols eller myndighets avgjørelse om å utlevere slike data anerkjennes bare hvis den bygger på en internasjonal avtale.5
  3. Uten avtale, bare på vilkår. Det utenlandske rettssystemet må kreve et begrunnet, forholdsmessig og konkret pålegg, og en domstol der må prøve leverandørens innsigelse og kunne veie interessene som EU-retten beskytter.5 Selv da utleverer leverandøren bare et minimum av data.5
  4. Varsle kunden. Leverandøren må informere kunden om forespørselen før den etterkommes. Unntaket er når forespørselen tjener rettshåndhevelse, og da bare så lenge det er nødvendig.5

Artikkel 28 legger til krav om åpenhet. Hver leverandør må på nettstedet sitt offentliggjøre hvilken jurisdiksjon infrastrukturen for hver av tjenestene er underlagt, og en generell beskrivelse av tiltakene sine mot at myndigheter i tredjeland får tilgang, og kontraktene skal vise til den siden.5 EU-kommisjonen oppsummerer formålet enkelt. Ikke-personlige data som lagres i EU, er beskyttet mot ulovlige forespørsler om tilgang fra utenlandske myndigheter.6

Hva bør dere spørre leverandøren om, og hva hører hjemme i kontrakten?

Det meste av dette kan dere avklare skriftlig med leverandørene. Disse spørsmålene dekker det.

  • Hvilket selskap drifter dataene våre, og hvilket lands lov gjelder for det og for morselskapet?
  • Hvor lagres dataene, sikkerhetskopiene og loggene våre, og hvor kan brukerstøtten få tilgang til dem fra?
  • Har leverandøren offentliggjort jurisdiksjonen for hver tjeneste og tiltakene mot utenlandsk tilgang, slik dataforordningen krever, og viser kontrakten til den siden?5
  • Sier databehandleravtalen at personopplysninger bare behandles etter våre dokumenterte instrukser, også ved overføringer, med mindre EU-retten eller nasjonal rett krever noe annet, og at leverandøren i så fall varsler oss før den handler, med mindre den loven forbyr det?2
  • Hva sier kontrakten om hva som skal skje når en utenlandsk myndighet ber om dataene våre? Varsel til oss først, henvisning til den internasjonale avtalen, innsigelse der loven tillater det, og bare et minimum av data.45
  • Hvem har nøklene til de krypterte dataene våre, leverandøren eller vi selv?
  • Hvilke av dataene våre er så sensitive at de bør ligge hos en leverandør som bare er underlagt EU-retten, eller på egne servere?

Hva betyr dette for systemene deres?

Ikke alle systemer må flyttes. Begynn med en kort oversikt over hva dere har, i tre grupper. Personopplysninger om kunder og ansatte. Data som ville skade dere i en konkurrents hender, som priser, tegninger og kontraktsvilkår. Og alt annet. De to første gruppene avgjør hvor systemene bør kjøre og hvilken leverandør som passer.

Se deretter på veien ut. Også her hjelper dataforordningen, for fra 12. januar 2027 kan skyleverandører ikke lenger kreve gebyr av kunder for å bytte til en annen leverandør.5 Et system der dere kan eksportere alle dataene, og som kan kjøre i en offentlig sky, en hybridsky eller deres eget datasenter, holder det valget åpent. Hvem som er underlagt hvilken lov, kan da være en beslutning dere tar selv, ikke en som blir tatt for dere.

Hva dette betyr for en virksomhet i Europa

Norge er med i EØS, ikke i EU. GDPR gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen siden 20. juli 2018.8 Dataforordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og et utkast til EØS-komitébeslutning ble sendt til EU-kommisjonen 6. november 2026.7 Reglene om utenlandsk tilgang og om gebyrer for å bytte leverandør er derfor ennå ikke norsk rett, men en leverandør må likevel følge dem for data den oppbevarer i EU.7

Neste steg

Om det kan være nyttig, kan vi ta et kort møte og sammen kartlegge hvor dataene deres ligger i dag, hvilke leverandører som behandler dem, og hvem som kan pålegges å utlevere dem. Der et system ville vært bedre plassert et annet sted, kan vi også se på hvordan skreddersydde forretningssystemer og applikasjoner kan kjøre i skyen, en hybridsky eller deres eget datasenter. Hva dere gjør med det etterpå, er helt opp til dere.

Skreddersydde forretningssystemer og applikasjoner

Kilder

  1. 1. DINUM, French interministerial digital directorate, Souveraineté numérique, l'État généralise Visio, sa solution de visioconférence sécurisée et souveraine à destination des agents publics, press release, 26 January 2026. Lest 17. november 2026
  2. 2. EUR-Lex, Regulation (EU) 2016/679, General Data Protection Regulation, Official Journal L 119, 4 May 2016. Lest 17. november 2026
  3. 3. United States Code, Title 18, Section 2713, Required preservation and disclosure of communications and records (added by the CLOUD Act, 23 March 2018), U.S. Government Publishing Office. Lest 17. november 2026
  4. 4. European Data Protection Board and European Data Protection Supervisor, joint response to the LIBE Committee on the impact of the US CLOUD Act, with its annex, 10 July 2019. Lest 17. november 2026
  5. 5. EUR-Lex, Regulation (EU) 2023/2854 on harmonised rules on fair access to and use of data (Data Act), Official Journal L, 22 December 2023. Lest 17. november 2026
  6. 6. European Commission, Data Act explained. Lest 17. november 2026
  7. 7. EFTA, EEA-Lex, Regulation (EU) 2023/2854 (Data Act), status in the EEA Agreement. Lest 17. november 2026
  8. 8. EFTA, EEA-Lex, Regulation (EU) 2016/679 (GDPR), status in the EEA Agreement. Lest 17. november 2026

Endringslogg

  1. Publisert.

La oss snakke om prosjektet deres

Legg igjen kontaktinformasjonen deres, så kommer vi tilbake med et tidspunkt. Gratis og uforpliktende.

Med landskode, for eksempel +47.

Vi bruker opplysningene deres bare til å svare dere. Personvernerklæring

Beskyttet mot automatiske avsendere med Google reCAPTCHA. Googles personvernregler (åpnes i et nytt vindu) Googles vilkår for bruk (åpnes i et nytt vindu)

Eller kontakt oss direkte

Skriv til oss office@disruptivelab.dev
Ring oss +420 777 702 032

Vi kommuniserer helst på engelsk.

Alle kontaktopplysninger og adresser